God is rising up a movement of young people in Europe. To make disciples, preach the gospel, heal the sick, feed the hungry, comfort the week. Are you ready to join?

fredag 17. september 2010

Første teltmakerteam til Europa klart – flere trengs!

Tirsdag 24. august var det teambygging for teltmakerteamet som drar til Petrozavodsk Russland i løpet av høsten. Maria med bakgrunn fra Navigatørene skal jobbe som norsklærer, mens Normisjonsgutt Ole Jakob skal studere russisk. Sammen vil de arbeide for Jesus.

Russland

Det er mye positivt å si om Russland, og utviklingen der de siste årene. Økonomien har vokst betraktelig, det fins et spennende og rikt kulturliv, og det russiske kjøkkenet byr på veldig mye godt. Samtidig er det et land med store sosiale utfordringer. Veldig mange vokser opp i ødelagte familier eller på barnehjem. En skilsmissestatistikk på 90 prosent, langt flere aborter enn fødsler hvert år og alkoholmisbruk, er noen av grunnene til dette. Den mest vanlige familiesammensetningen er mor og ett barn. Og i følge en ny undersøkelse klarer kun 10 prosent av barn som vokser opp på barnehjem å fungere i samfunnet som voksen. 40 prosent ender i kriminalitet, 40 prosent får rusproblemer og 10 prosent tar sine egne liv i selvmord. Det regnes også med at det ikke er mer enn 0,17 prosent evangeliske kristne i landet.

Gud handler

Midt oppi dette handler Gud. Et av eksemplene er ungdomsgruppen i den lutherske kirka i Petrozavodsk. For 10 år siden satt unge Nadia igjen alene etter at et aktivitetsstyrt ungdomsprosjekt hadde mislykkes. Hun hadde blitt grepet av Jesus og ropte til Gud. Hva nå? Hvem skal gjøre noe med situasjonen? Du, var svaret hun fikk. Hun turte ikke si det til noen, samlet bare et knippe venner rundt seg og lærte dem å be. Populært kalt disippelgjøring (hun ante selvfølgelig ikke at det var det hun gjorde :-). Det fortsatte hun med, og nå er de en stor gjeng unge disipler, som har fått et nytt liv. Flere av dem har sterke historier om foreldre som har sviktet eller stukket av, foreldre som egentlig ønsket å abortere dem, om smerte og sinne, og om planlagte selvmordsforsøk som endte i et møte med den levende Gud.

Drømmen
I dag drømmer de om å nå frem til mange flere med budskapet om håp, forsoning, tilgivelse og nytt liv. Både i sin egen by, og i byer og tettsteder i hele regionen. Da trengs det flere arbeidere. Ole Jakob og Maria er klar. På universitet der de skal jobbe og studere får de leve side om side med mennesker som trenger å se med egne øyne hva et liv levd med Jesus er. I tillegg får de bidra inn i miljøet i menigheten. Blant annet skal de lede et ungdomskor, besøke familier som trenger en oppmuntring og være med på outreach til andre byer. Vær med og be om velsignelse for teamet, menigheten og hele Petrozavodsk.

Nytt teltmakerteam fra januar?
Går alt i orden med visum, reiser enda en teltmaker til Russland i januar. Jofrid skal danne russisk-norsk team med Kristina i byen Ulyanovsk. Sammen skal de følge opp tidligere barnehjemsbarn. Hjelpe dem til å fungere i samfunnet, og vise dem hvem Jesus er i ord og levd liv. Historien til ungdomsgruppa i menigheten i Ulyanovsk er ganske så lik den i Petrozavodsk. Ut av mer eller mindre ingenting reiser Gud opp en gjeng unge mennesker, satt fri av Jesus til å tjene byen sin. Også her drømmer de om å gi det videre. Og de trenger flere medarbeidere. Er du klar? Vi vil gjerne sende en til, sammen med Jofrid. Veldig gjerne en gutt som kan være forbilde, venn og støttespiller for de mange guttene som strever med å få livet til å henge sammen.

Er du klar?
Behovet for arbeidere gjelder ikke bare Russland. Det gjelder hele Europa. Kontinentet vårt trenger flere mennesker som ikke er ”profesjonelle” kristne, men som likefullt lever ut sin tro på arbeidsplasser og studiesteder, side om side med sine kolleger. Disippelgjøring skjer best når man lever sammen med dem man ønsker å disippelgjøre. Det var i alle fall det Jesus gjorde.

Tent ønsker å sende team av teltmakere til så mange europeiske byer som overhode mulig. Vær med å be bønnen Jesus sa vi skulle be: ”Be derfor høstens herre sende ut arbeidere…”. Rett etterpå kalte Jesus til seg disiplene og sa: Gå! Spør også når du ber: Gjelder det meg? Det gjaldt Maria, Nadia, Ole Jakob, Kristina, Jofrid, ..... Ta kontakt på kristian@tent.no om svaret du får, er ja.

tirsdag 14. september 2010

Jesus - in Europe?

Europe is known as the Christian continent. But is it? Statistics tells that it's not. Our culture testifies about the same. For most Europeans, Christianity is about traditions, buildings and men in white robes. It is religion. It is boring. And it has no relevance for their lives. I have visited many of Europe's countries. Talked to hundreds of young people. On buses, trains, planes, cafeterias... And I can tell you this: The statistics are true.

But I've also seen and heard something else. Questions. Confused young people. Why do I live? What should I live for? They have the questions. They don't have the answers. Maybe because they didn't ask. Maybe because they didn't understand the answer. Maybe becuse they didn't want to understand. Or maybe because nobody answered...

And I've seen one more thing. God is doing something! I've heard and seen testimonies of Gods act in peoples lives. They have made me cry. Made me dance. Made me scream out to God: "Send out workers!!"

On this blog you will find such testimonies of Gods act. And you will find possibilities for you to be a worker! Are you ready?

mandag 13. september 2010

Why do I live?

Why do you live? I've asked this question to many Europeans. I live for myself, one guy told me. Others have said: I live to feel happiness. I live for my child. I don't know.... I don't know what I live for!!!

I used to be confused about this. Why I live. But things changed. And I would love to share with you how. I found out why I live. And I have decided what I will live for. This is how I found out:

There are times when one just want to tell others: This is the answer, don't you see it. That's not what people told me, and I'm glad. I often have a tendency to run away when that happens. Instead they just asked. Asked if I wanted to pray. I was in a school. We were 12 young people living in a house. Monday evening we had house meetings. Discussed routines like washing lists. And prayed. We shared one thing that we were thankful for, and one thing that was challenging. Then we went to Jesus with it. I guess I just did it. Didn't think much about it. But the strange thing is that it started changing me. In a way I already believed in God. I just never practiced it. Now I did.

Jesus. I could come to him with everything. He knows my inner thoughts. And he doesn't leave! He knows my selfishness, my insecurity, my longings. Good and bad sides. And he stays. He says he is the one who created me. As I meet him, I meet the true myself. It's tough, cause I see bad things. But with Jesus I can face it. He makes new starts. But it is also great. I feel free. I don't have to hide. He has seen my darkest sides, and he didn't go away. Then I have nothing to be ashamed of. And I know it. He have told me, and I have experienced it. I trust him.

My testimony is this: I lived that people would see me, confirm me. Tell me that I was good. I used different methods to make it happen. Mister nice guy. Always doing what people would applause. Mister crazy. Shocking people. I lived to be seen. Know I am seen. By the one who sees everything. Who forgives, heals and lets me start over again. I want to live for him. Follow his example. And he says that he lives in me :-) What a promise. May this saying of the apostle Paul be through in my life: "And he died for all, so that they who live might no longer live for themselves, but for Him who died and rose again on their behalf." That's power! Power who can change a life, a family, a city, Europe...